Forandring og fjasetrening fryder

Da jeg kom til stallen sto Biloxi i rundpaddocken, og siden han var veldig rolig og avbalansert valgte jeg å "introdusere" ham for hele hallen for første gang siden operasjonen. Fra mandag er det meningen at han skal ha mer plass, så hvorfor ikke tørrtrene litt når jeg er rimelig sikker på at han ikke går i luften? Vel, han tok det med stor ro. Faktisk var det mest morsomt å snuse. Og siden han bare tuslet rundt festet jeg grimetauet i grimen og lot ham gå å slepe på det. Det som skjer er at han tråkker på det og må finne ut av hvordan han skal komme seg løs selv. Vi har småtrent litt på dette med ujevne mellomrom, og han blir ikke stresset eller panisk av å sitte fast. Bare tester om det kan lønne seg å gå til siden, eller kanskje bakover, for å komme fri igjen. Fjas som kan komme til å bli riktig nyttig den dagen han sitter fast i noe og ikke river og røsker for å komme seg løs, men heller tar det rolig og tenker.

When I arrived at the yard Biloxi was in the roundpen, and as he seemed very calm and collected I chose to "introduce" him to the whole arena for the first time since surgery. As of Monday he's supposed to have more room to move, so why not do a trial run when I'm pretty sure he won't implode. Well, he was very laid back about it. Sniffing around was very fun. And as he was just moseying around I put the leadrope back on the halter and let him drag it around. What happens is that he'll step on it now and again, and has to find out how to get "unstuck". We've practiced a bit now and again, and he doesn't get stressed or panicky when he's stuck. Rather, he tries out moving to the sides, and even backwards, to see what helps. Pretty useful stuff if he, one day, somehow gets stuck and then doesn't use brute force - and injures himself - but his mind to free himself.