Suser avgårde?

Neppe. Drønner avgårde er nok riktigere. Tilsammen veier Sioux og jeg langt mer enn et ekorn, så når vi girer opp til femte og lar det stå til gjennom skogen, ja da regner jeg med at alle skogens små og store dyr hører at vi er underveis. Vi møtte nå ihvertfall ingen...

Det regnet fortsatt lett, og var beksvart, så jeg tok på hodelykt. Og det er ganske kult å "styre" hest med blikket; Sioux følger nemmelig lyskjeglen like mye som hun følger stien, så når vi hadde veivalg var det bare for meg å se (og lyse opp) den retningen vi skulle. For å si det veldig enkelt så fikk tøylene helt fri, selvom det ble svingt og giret om både titt og ofte. En herlig tur!

Sioux and I combined weigh in just a bit above featherweight, so we don't exactly move stealthily through the forest. With a bit of rain and a lot of darkness I put my headlamp on and found it pretty cool for steering Sioux. I'd look where we were going, and Sioux would follow the light, so even if we changed gears and directions several times I never once had to pick up the reins. Fun!