Årets siste pedikyr

Vinteren er her, og passet perfekt med besøk av hovslagerne nå før julen (og snøen?) er her for alvor. Karsten og Mathäus var fornøyde med arbeidsplassen, siden det er upraktisk å stå ute og sko i snøen, men gunstig med skikkelig lufting siden de varmskor (jada, selv med vintersko). Sioux oppførte seg, naturligvis, fint. Ihvertfall helt til de gjorde siste finish på skoene. Når gnistene sto syntes hun strengt tatt at det kunne vært like greit å tusle tilbake til boksen og la dem holde på for seg selv. Men selv med litt høy puls etterpå var det helt minimalt med fjas før alle fire sko var på nystelte hesteføtter. De sjekket Biloxi også, og raspet bare såvidt bittelitt. Han var dustefjert og steilet flere ganger, men hovslagerne er like rolige og avbalanserte uansett hva han finner på, og det smitter. Ergo hadde jeg to flinke hester med pene føtter innen det var tid for å vende nesen mot hovedstaden igjen.

The winter's here, and the timing was perfect for a pre-Christmas visit from the farriers. Karsten and Mathäus were happy to have a suitable spot to work, as shoeing outside in the snow wasn't high on their list, but being able to work "almost" in the fresh air is a pro as they hotshoe (yup, even with winter shoes). Sioux behaved well of course, at least until they were putting the finishing touches on her shoes and the sparks started flying. She was pretty adamant that it was time to return to her box, but stayed with me and the shoeing was finished with minmal fuss. They checked Biloxi too, and only had to rasp the tinyest amount. He behaved like a jerk at first, rearing up a few times, but the farriers are calm and relaxed whatever the horse does, which rubs off on the horse. So I had eight lovely hooves stabled by the time I headed back to Oslo.