I utebur og på tur

Så langt har jeg bare pene ting å si om nystallen. Det er ryddig og ordentlig, men koselig. Rutinene er iorden, hestene trives og Sioux har funnet seg tilrette på rekordtid. Og da jeg kom til stallen idag oppdaget jeg enda en "liten" bonus. Utelys! Hestene står ikke ute i stummende mørke og glor, neida, her er det lys sånn at alle kan se og bli sett. Og det å hente inn Fru Flekk var ikke en høyrisikoaktivitet i gjørme og mørke. Deilig! Ikke var damen særlig møkkete heller, for paddockene hestene står i nå - for å skåne gresspaddockene fram til det fryser på - er naturligvis drenert og gruslagt... Vel. Damen ble med inn og selvom hun var litt muggen ifm stellet så var hun skikkelig blid og motivert når vi tok oss en bitteliten oppdagelsesferd. Da vi tuslet forbi den ene løsdriften sprang unghestene ut, uten at hun leet på et øre. Men når gårdens lille shettis tuslet opp til porten for å myse på oss ble hun rimelig høy og stram i nakken. Og vi trippet videre med fjæring i knærne og høy haleføring. Hun roer seg raskt, og på tur tilbake tittet hun knapt på shettisen.

So far I've only great things to say about our new yard. It's nice and tidy, but also cosy. I like it, the horses like it and Sioux has settled in in record time. When I arrived today I discovered an added "little" bonus. Light! Bringing Sioux in from the paddocks is no longer high risk activity involving mud and darkness, there's enough outdoor lighting (and the lanes and paddocks are well drained gravel) for every horse to see and be seen. Sioux and I went for a short little exploratory walk, and we had a lovely time. Except for when we met the yards' shetland pony. Very scary said Sioux and trumpeted her nose. But she calmed down and I'm sure she'll be friendly with it in no time.