Påskeskogsturhester

Takket være Ingrid ble det enda en finfin tur i skogen denne påsken. Gutta er knallfornøyde med å få bli med på eventyr, selv om Biloxi kanskje er litt misfornøyd med at Santee hele tiden får gå i tet. Nå som Flekkulf er trygg i front får vi trene litt på å gå bak også, og da blir nok storebror enda mer fornøyd for det er visstnok ikke like morsomt å danne baktropp hele tiden. Men flinke er de, begge to! Særlig på vei ut av skogen, hvor det var en bratt og veldig glatt bakke. Der var jeg litt for opptatt av å holde meg på bena selv, og mistet leietauet til Biloxi. Han har framsko med brodder og trippet ned med største og stødigste selvfølgelighet mens vi andre brukte "litt" mer tid. Løs og fornøyd kunne han ha løpt hjem til stallen, men stoppet pent og ventet på at jeg tok ham igjen.

Thanks to Ingrid we went for another great walk in the woods. The boys really love these adventures, even if Biloxi is a bit miffed that Santee always gets to be up front. Now that he is confident enough to lead the way we can start working on walking behind big brother too. They both behaved well, but Biloxi impressed in the end when we had to take it really slow down a steep and slippery bit of the track. He is shod and studded in front, and so sauntered down while the rest of us were just trying to get down alive. I lost hold of his lead rope, and there he was, on safe ground, well aware he was free to run home if he wanted. But no, he stopped and waited for me to catch up so we could all walk back together.