Neida, selvom vi ikke helt vet hvor vi er så er det så lite og oversiktlig at vi ikke går oss vill. Vi fulgte Emma og Christine - som er innom og steller hoppene hver uke - opp til hovedporten, så tuslet vi over veien og vendte mulen mot "havet" (også kjent som Oslofjorden). Og jammen fant vi ikke det vi søkte. Bølgeskvulp, syngende seilbåtmaster og skikkelig høststemning med mesteparten av marinaen i opplag for vinteren. Sioux er så trygg og fin, selv med løse hunder som slettes ikke synes at hester er kule, og det ble en hyggelig sightseeing i kveldsmørket.
Nope, even though we don't quite know where we are we're in no danger of getting lost in this tiny town. We walked two of the little girls who visit to groom the mares up to the main gate, and then just kept walking towards the sea (or rather, fjord). And we found our way to lapping waves, singing masts and a nearly abandoned marina. Sioux is such a safe and comfortable companion, even with loose dogs trying to scare her, and we had a lovely little sightseeing in the dark.
No comments:
Post a Comment