Når han var ferdig med å operere i leddene kom kirurgen inn for å fortelle at alt hadde gått bra (hurra!) og jeg fikk bli med inn i et rom med vindu inn i oppvåkningsrommet. Og fra der var døren åpen vidre inn i operasjonssalen hvor en annen kirurg var i full sving med å sy igjen etter å ha fjernet familiejuvelene. Sånt er jo egentlig litt guffent, men også fryktelig fasinerende. Og jeg smugknipset et bilde av den maskekledde kastrøren og stakkars lille Loxi med bena i været...
Once he was done with the joints the surgeon came in to tell me that all had gone well (hooray!) and we had a chat. In a room with a window into the wake up box. And from there I even had a partial view of the operating room and could watch while another surgeon was finishing sowing up after the castration. This is sort of yucky, but also terribly fascinating. And I took a candid shot of the masked man and poor Loxi on the table...
No comments:
Post a Comment