Tiddeli...

bom! Det der med at det ikke finnes dårlig vær, men bare dårlige klær? Bare vrøvl! Innimellom dalte snøen ned og det var så idyllisk og trivelig som bare det. Men for det meste kom snoen piskende sidelengs, opp ned og bak fram. Og jeg tror at mine firbente syntes det var heeelt OK å være dekkenhester når de først ble "tvunget" ut i snøstormen. Og da jeg kom for å hente inn ridepånnisen var det ikke bare hun som var entusiastisk med tanke på å få komme inn i den lune stallen, absolutt alle hestene parkerte seg ved sine respektive porter og så håpfullt på meg.

We got our White Christmas, that's for sure. At times the snow would fall gently, and everything seemed picture perfect. But mostly it came blowing in sideways, upside down and backwards. And I think my horses were very pleased to have their waterproof rugs on in the snowstorm. When I came to fetch Sioux she wasn't the only one who came neighing towards the gate, every single horse looked at me with hopeful eyes.