Aftenstur og trening

Bortsett fra at det er et styr å finne noe å klatre opp på så jeg kommer meg ombord (snøen har dekket mesteparten av "godplassene"), så er barbakridning trygt og behagelig når jeg er vel ombord pintoen. Idag var planen å inspisere veiene som er måkt opp på stallens område, og ikke ri der vi kan møte travhester i trening, så da la jeg bare på grime. Hun var litt stram i kroppen når vi gikk forbi brummende avlshingst, og litt trippete når vi gikk forbi superivrig "travelangsgjerdet" Biloxi. Men ellers var hun superavslappet og flink. Selv Finette; den skumle shettisen, er ikke farlig lengre. Og når vi lekte litt i paddocken som brukes som ridebane var hun virkelig lydhør og flink. Det største problemet var at hun helst ville tolke mine litt klønete anmodninger om sjenkelvikninger som galoppfatninger...

Except finding a place to climb up on so I can get on (the snow has covered most of the places I've been using), riding bareback feels extra safe and comfortable once I'm onboard. Todays plan was to inspect the roads that have been plowed on and around the yard, and not ride where we can meet harness racers in training, so I just put on a halter. Sioux was a little tense when we passed the stallion at stud and he was whinneying at her, and even more so when we passed Biloxi and he was running alongside us on his side of the fence. But other than that she was relaxed, even Finette, the shetland pony, isn't scary anymore. And when we worked a little in the paddock they use as an arena she was really attentive and good. The biggest problem being that she would love to interpret my aids for leg-yielding as a request for canter...