I eventyrland

Bildet er like håpløst som turen var bra! Kom ned litt tidligere enn jeg pleier, og var (ganske) rask og effektiv sånn at vi kom oss ut før solen helt forsvant. Ikke at det var noe sol å snakke om, heller tåkedis og litt snø i luften. Men temperaturen var grei og disen la seg som rim på alle trærne, og himmelen fikk rosaskjær... Helt nydelig. Sioux startet helt OK, godt framme og fornøyd, men etterhvert som jeg svingte inn på ukjente stier våknet hun og var sånn fantastisk lydhør og følsom som gjør at jeg sitter og gliser for meg selv. Gliser og småprater; ja for hun må jo få høre hvor fantastisk hun er! Offroad var det til tider ganske tungt å være hest, så det ble god avmosjonering selvom vi bare travet og galopperte litt her og der. På vei hjemover møtte vi nesten Yvonne og Ina, samt to andre venner med vogn, de var kjempehensynsfulle så vi så dem igrunn bare på avstand. Men Sioux tittet knapt på dem, så jeg tror hun så smått begynner å bli klar for å møte travhester "på ordentlig".

The photo is as terrible as our hack was wonderful! I managed to get to the yard, and get ready, earlier than normal, so we got out before it was pitch dark. It was kind of foggy, with a bit of snow in the air, but the fog settled on the trees, making them georgeously frosty and it was absolutely lovely out. Sioux was fine at the beginning, happy and moving well, however I decided to explore paths unknown and do some offroad riding and she just responds so well to this. She becomes very alert and responsive, and it's a treat to ride her when she's like this. We did a bit of trotting and cantering, but mostly walked. Still, it's pretty heavy going at times in the snow, so she got more than enough exercise.