
Og veldig hyggelig turfølge. LilleLoxi fikk på seg ulldekken siden det var kaldt og rått, og han fortsatt hoster, og så tuslet vi ut på tur. Vi gikk ikke så veldig langt, men over broen med "frådende, fossende vannmengder" og minst tre troll under. Biloxi hadde tinntallerkenøyne, bratt nakke og småstive ben, men fulgte meg uten å nøle. På tur tilbake stoppet vi på broen og han fikk en godbit og masse ros. På tur hjem gikk jeg i alt jeg fant av sølepytter, og selvom det tok litt overtalelse (det er jo så lett å gå rundt!) så skjønte Biloxi poenget og var flink Vasseloxi også. Vel hjemme ble det stell og spyling av ben i vaskespilten, og han blir bare roligere og flinkere for hver gang.Biloxi got his wooly rug on because the air was cold and raw, and he's still got a bit of a cough, and then we went for a walk. Not terribly far, but across bridge over the brook - which is so full of water it's more of a shouting than a babbling one. Biloxi really didn't like it, but followed me without hesitation, and on our way back he even stopped and stood on the bridge while I praised him and gave him a treat. I tried stepping in every puddle out and back, while Biloxi stepped over or round them (so easy) until he realised that stepping into them brought more praise and treats. Back at the yard I groomed him and hosed his legs down and he behaved perfectly acceptable.
No comments:
Post a Comment