Vakker og våken

Flekkulf er litt understimulert for tiden. I de periodene hvor bakken enten har vært veldig bløt eller veldig hard blir han merkbart mer innpåsliten, pillete og sprek. På tirsdag kom det noen luftige bukk på vei inn, og i dag var det også tydelig at han var veldig klar for å finne noe å bli redd for. Snille stalleier har laget en ny port for hestene siden det er så ekkelt underlag ved den gamle, og når vi gikk opp innkjørselen kjente jeg formelig at det kriblet i Santee. Han så spøkelser overalt! MEN når vi gikk forbi paddocken til Mitch, og han hadde en imponerende rodeo-oppvisning som skremte alle, Lita nok til at hun slet seg, ja da valgte han å stole på meg. Først skvatt han, men når jeg forble rolig, så trippet han - om ikke akkurat fornøyd og pent - ved siden av meg helt opp til stallen.

Santee is a bit under stimulated at the moment. When the ground has been either very soft or very hard he gets noticeably more "in my face", nippy and fresh. He did a few fly-jumps when I walked him in on Tuesday, and he was geed up and very ready to react to something, anything, today as well. As the ground by the gate was terrible, the yard-owner has made a new opening, so we can lead the horses on better surface. I could feel him sizing up everything, but when one of the other horses had a bit of a rodeo in his paddock, and Lita got so scared she bolted, he actually trusted me and stayed with me. If not calmly, then surprisingly controllable.