Løse i ridehallen for første gang

Vinteren har så langt vært aldeles håpløs for hestenes del. Vi fikk nettopp litt snø, men nå har størsteparten smeltet helt bort, og resten er forvandlet til is slik at det er hardt og tildels farlig glatt ute. Da jeg hadde Sioux på stallgangen for stell hoppet og spratt Santee rundt i boksen. Ikke fordi han var stresset, men fordi han endelig kunne strekke litt på bena. Så da var gleden stor når vi fikk beskjed om at underlaget i hallen nå har satt seg bra nok til at det går greit å slippe hester. Vi ventet til det ble ledig, og så var Charlotte englesnill nok til å hjelpe meg ned til hallen. Skummelt å leie begge på glatta!

Vel inne i hallen hadde Santee litt store øyne pga skyggene han kastet på vantet, men han roet seg raskt. Eller. Roet seg er feil. Han hoppet danset og spratt til den store gullmedaljen, og var så lykkelig og glad at det var en fryd å se. Enda mer morsomt var det at Sioux var like glad, om noen hakk mindre bukketispretten, for å kunne strekke på bena. Hun er absolutt ikke 100%, men bortsett fra at hun helst ikke gjør venstregalopp beveger hun seg fritt og gjerne. Herlig! Lekte litt med henne, og hun syntes det var greit, mens jeg hadde det kjempemorsomt.

Eneste soleklare nedtur er mangel på kamera som takler ridehall og bevegelse. Krysser fingrene for å få tilbake det "ordentlige" fra reparasjon snart!

It's so icy out that the horses don't move more than they have to. Santee is full of pent up energy, but sensible enough not to try to run on the ice. However, the surface in the indoor school is finally set so we can turn the horses loose there if we wish. And I wished!

Once inside Santee was a little wide eyed at his shadows on the wall, but calmed down rapidly. Or, rather, felt secure enough to completely abandon himself; running, jumping, rearing, bucking and nagging mum. And watching Sioux was a huge pleasure. She's nowhere near 100%, and won't canter on the left leg, but she was happy to move, and moved much more freely than she does outside. We even played a little, which she seemed to enjoy, if not as much as I did.

The only downer is not having a camera that can capture the indoor action. Fingers crossed it'll be back from repairs soon!