Isfri utebane!

Bonden er proaktiv, og i går kveld ryddet han banen for is mens detvar praktisk mulig. Så i dag sjonglerte jeg to pintoer opp til banen, og var virkelig stolt når de pent sto stille mens jeg åpnet port, leide dem inn, snudde dem, stengte porten og fjernet grimetau. Det tok ikke mange sekundene før det hørtes ut som om det var tordenvær over Nittedal. Men det var altså bare to stykk overlydsspreke flekkehester som endelig fikk strekke skikkelig på bena igjen. Herlig!

The farmer cleared the outdoor arena of snow and ice last night. So today I juggled two pintos all the way up there, and was extraordinary proud when they stood perfectly still while I opened the gate, walked them in, turned them, closed the gate and removed their leadropes. Then, in just seconds, it sounded like there was a thunderstorm. But it was only the pintos enjoying the first proper leg-stretch since arriving at the new yard. Wonderful!