Vel tilbake på Stall Gaustad var Sioux frustrert og vrinsket en del, men hun stresset ikke, og spiste heldigvis høy og drakk vann selv om hun ikke ville røre gulrøtter eller annet "smiskemat". Biloxi var knallfornøyd med at Berit var snill nok til å gresse ham mens jeg ryddet ting på plass, vasket hestebilen som takk for lånet og gjorde oss ferdige for dagen. Litt senere på kvelden ble jeg veldig glad for å få det nederste bildet av Wibecke. Santee er kanskje ikke bestevenn med de andre enda, men han sluttet helt å rope bare kort tid etter at Sioux reiste og han ikke lenger fikk svar fra henne. Og - dette overrasker meg strengt tatt ikke - er mest opptatt av å spise.
Back at the yard in Nittedal Sioux was frustrated and neighed a bit, but didn't get too worked up, eating her hay and drinking water, even if she wouldn't take the carrots we offered. Biloxi was extremely happy that Berit grazed him while I got stuff sorted and cleaned the van, ready to return it. A little later in the evening I got the below photo from Wibecke; Santee stopped neighing and shouting not long after Sioux left. And, though he's not best friends with anyone yet, he's hanging out near the others totally focused - and this doesn't surprise me at all - on the grass.
No comments:
Post a Comment