Fjellgeitulfer

De mest "dramatiske" øyeblikkene fikk jeg dessverre ikke foreviget; Santee som steilet på toppen av knausen for eksempel. Men gosj, så gøy det er å se gutta holde på. Travulf og Borkulf holder seg mest utenfor, men følger også spent med. Travulf helst stående mellom Wibecke og meg, på trygg avstand fra Terjulf og Flekkulf. Selv om noe av leken ser veldig voldsom ut, og jeg gikk rett på rumpa når de etter den siste brytekampen løp rett mot meg, og jeg tråkket bakover og av steinen jeg sto på, så er de lydhør for hverandres signaler og respekterer ønsker om "time out" så de kan hente seg inn med jevne mellomrom. Kule gutta!


Though I was unable to capture the most "dramatic" moments; eg Santee rearing on top of their little "mountaintop", it was a sight to behold! Pelle and Siroc kept a distance, but weren't worried. And even if it does look very rough at times, and I, at one time, went arse over tit when I stepped backwards and fell of the stone I was standing on, there were no injuries. They are very attuned, and give each other time outs to catch their breath when they need to. Cool boys!