Hestebilen trengte litt mosjon, så jeg lastet gutta og kjørte "hele veien" til ridebanen. Der fikk de strekke på bena en stund før vi lastet og kjørte ned igjen. Ingrid var med som hjelpende "ridebaneportåpnermester" og assistent, men det er morsomt at det går så lett å laste på, og av, at jeg fint kan gjøre det alene. Biloxi var fornøyd med å få strekke på bena, men merkbart roligere enn Santee. Etter kjøreturen sjekket jeg litt småting igjen med tanke på "sittepåtrening", og jeg har nå helt endret mitt syn på hvorfor han er "vanskelig". Nå er jeg 100% overbevist om at det er noe fysisk, og jeg legger trening helt på is til jeg har funnet ut av hva det er!
The lorry needed a bit of exercise, so I loaded the boys and drove them up and down from the outdoor school. They enjoyed stretching their legs, for sure. Ingrid helped, but I am so pleased with how easy they are to load and unload now, knowing I can do this all alone. Biloxi was happy to stretch his legs, but behaved differently to Santee. So after our little drive I re-checked some things that have been bugging me when training him, and I have changed my mind completely. I am now confident that there's a physical reason why he's behaving so strangely, and won't be doing any more training until I've found out what it is!
No comments:
Post a Comment