Separasjonstrening

Flekkulf har en runde med alvorlig separasjonsangst igjen, så da jobber jeg med saken. Han tusler rolig ut fra tunet, og så blir han mer og mer gira. Roper, bråsnur osv. Men han er ikke truende, og prøver ikke å slite seg, så da fortsetter vi. Bare på en kort liten runde, men jeg tok den om igjen et par ganger, og kjente at han etterhvert slappet bedre av sånn at han var riktig flink - med skritt-tempo tilpasset mitt og heng i tauet - hele den siste runden. Mener å huske at Biloxi også hadde perioder hvor det var litt "ett skritt tilbake", så dette bekymrer lite. Og så er det morsomt å se fremganger, selv når de kommer som resultat av tilbakegang.

Santee is suffering from a renewed bout of separation anxiety, giving us something to work with. He's happy to leave the yard, but then starts stressing. Calling, throwing himself around etc. But he is in no way threatening, and doesn't try to tear off, so we just keep going. We just did a short lap, but several times, and after a while he started relaxing, adjusting his walk to mine, with a slack rope for the entire last round. I seem to remember Biloxi also having little setbacks like this, so I'm not too worried. And, after all, seeing improvements is fun, even if they are as a result of a setback.