Styrketrening

Siden Biloxi var så uventet skeptisk til at John-Anders skulle sitte opp plukket vi av salen og spurte om han ville bære meg sånn som han strengt tatt er ganske vant til. Jeg stilte meg på krakken og ba ham om å stå på plass. Det gjorde han, og selv om han faktisk var ganske stram i overlinjen og virket litt usikker på om dette var en god idé, fikk jeg sitte opp. Og etter litt klapping og ros slappet han fint av og John-Anders leide oss en liten sving før jeg hoppet av og Biloxi fikk fri for dagen. Greit å minne ham om at dette med å ha noen på ryggen virkelig ikke er noe "big deal".

As Biloxi was unexpectedly skeptical to John mounting him we took the saddle up and asked if he'd carry me, as that's known territory. I stood on the mounting block and asked him to stand for me. Which he did, allowing me to mount even if he did look a bit uncertain that this was a good idea. Once on I praised him lots and he relaxed, quite happily walking after John for a few rounds before I dismounted and he was done for the day. I think reminding him that having someone on his back is no big deal was a useful way to end the session.