Paddockgjengen oppdaget noe spennende, men begge gutta var rolige og greie når jeg tok dem ut én og én, for å gresse en liten stund hver. Hesten som står igjen er alltid møkkete på bena etter å ha løpt ut i gjørma for å forsøke å holde oversikten, mens den som blir med ut på "tur" stort sett er veldig ukomplisert og grei. Og ikke bare mens de gresser...
Alt i alt synes jeg det er mindre separasjonsangst, så det ser ut til at småtingene vi gjør funker.
The paddock posse saw something interesting, but both boys were calm and easy to handle when I took them out, one at a time, to graze for a while. The horse left behind always has dirty feet from running out into the mud in order to keep us in sight for as long as possible, while the one that comes out with me mostly stays very calm and cooperative. And not just while grazing...
However, I do feel that there's less separation anxiety, so that the little stuff we've been doing is helping.
No comments:
Post a Comment