Gutta var opptatt med å klø hverandre da jeg kom, og jeg har ingen illusjoner om at de kom løpende mot meg av andre grunner enn at de vet hvor flink jeg er til å klø...
Noen få skrammer og skraper på alle tre, men ingenting som krevde annet enn litt sympati. Biloxi lot "småguttene" holde på som de ville, og var mest opptatt av å få maksimal nytelse ut av menneskebesøket. Santee flyttet på Weltano, og er helt klart over ham i rang, men det var også klart at Weltano ikke var redd eller stresset av det. Bare litt snurt over at han knapt fikk noe kos og oppmerksomhet, for da var det to stykker som var raskt frampå gitt. Ingen tvil om at jeg er "deres" og ikke skal deles. Heldigvis har de et helt avslappet forhold til at feks Wibecke kommer inn på beitet, så det er kun meg (og sikkert også Fru Mor) som er forbeholdt dem...
The boys were busy scratching each others backs when I arrived, and I have no illusion that them cantering towards me was anything but enthusiasm for my ability to scratch them even more...
There were a few scratches on all three, but nothing demanding care. Biloxi let the "youngsters" do their own thing, and focussed on getting as much attention and care from me as possible. Santee moves Weltano around, and is definitely above him in rank, but thankfully Weltano didn't look or act stressed or worried. Just a bit peeved that he hardly got any human attention, because the other two were none to keen on sharing my attention. This isn't a problem for anyone else (except possibly mum), so all three get their fair share of attention from Wibecke every morning and evening.
No comments:
Post a Comment