Selv om de helt åpenbart synes det er ganske "fælt" å stå igjen alene, så går det veldig greit å ta med seg gutta, en og en, ut av paddock, ned i stallen, ut på kort leietur osv. Den som er ute på tur er veldig fornøyd, særlig hvis det er gress involvert. Inne i stallen kjennes det bittelitt mer som miljøtrening. Alene mens jeg steller går veldig greit, men alene i boksen er stusselig. Men Flekkulf er en fin liten sjel, som har tillit til at jeg ikke bare er opptatt av ponniturtur. Faktisk tror jeg han koser seg bittelitt med meg og all oppmerksomheten helt for seg selv...
Even if they're both very unhappy to be left alone, it's not a problem to take the guys out of the paddock, one at a time, down to the stables, out for a little walks etc. Whoever's with me is very pleased, especially if there's a little grass involved. Inside isn't a problem when they're being groomed and have me for company, but standing in the box all alone is no fun. However, Santee is a trusting soul who seems to know I'm not doing this to torture him. Also, I think he quite enjoys having me and all my attention to himself now and again...
No comments:
Post a Comment