Biloxipåsitting

Biloxi er friskmeldt, og Wibecke har jobbet mye med ham fra bakken. Han er jo grundig innsittet, så da var spørsmålet om han er tilbake til å synes at det er gøy å bære menneske, fortsatt er skeptisk, eller - enda skumlere - viser seg å ha vondt allikevel. Ikke stort annet å gjøre enn å prøve, så han fikk på seg belegg og hodelag, Wibecke hjelm og jeg hentet fram kamera.
Han sto forholdsvis pent under oppstigning, var veldig stiv og avventende under rytter, men oppførte seg OK. Først når hun skulle av ble han skikkelig bekymret, men da var jeg føre var og det hele gikk greit. Men da er det altså "noe". Som vi tror sitter i hodet, ikke kroppen, men det vil bare tiden vise. I første omgang skal Wibecke ta noe skritt tilbake, og jobbe med å lene seg over/ligge over ryggen hans for å se om han blir mindre bekymret. Og naturligvis får han fortsatt oppfølging av equiterapeut og veterinær.
Før vi ga oss for dagen steg Wibecke opp på "tønna" igjen, og til tross for skepsis stilte Biloxi seg opp slik at hun la seg over ham noen ganger og lot seg gli av igjen. Det var ekkelt, men ikke værre enn at han sto og var mer fokusert på ros og belønning enn noe annet. Praktisk med grådig og bortskjemt hest av og til!

Biloxi has been given the all clear, Wibecke has worked him from the ground, and he was happy to carry me around before his neck troubles. So the question is, will he be happy to carry a person again, is he still skeptical, or - even scarier - will he still be in pain? Not much to do but try, so that's what we did.
He stood quite well for Wibecke to jump on, but carried himself very stiffly when she walked him. However, he got very worried when she was due to jump off, but as I was prepared for this it went well. So, there is "something", we just don't know if it's in his head or not. Time will show. For now Wibecke will treat him as if he's never been ridden, getting him comfortable with mounting and dismounting again. And, of course, the equitherapist and vet will keep an eye on him.
Wibecke did a few mounts and dismounts where he behaved OK, mostly because he had his eye on the prize, aka a treat. Sometimes it pays to have spoiled your horse rotten!