Ut på tur

I tillegg til playdaten var det lyst og "utravelt" nok til at jeg gikk en bitteliten tur med begge gutta. Biloxi og jeg var ute først, og jeg må si at det er hyggelig når han oppfører seg skikkelig selv om han er sprek og ser ett og annet spøkelse på høylys dag. Santee er litt usikker, men stoler heldigvis på meg. For ikke å snakke om hvor praktisk det er med bortskjemte hester som glemmer at noe er skummelt, og blir helt fokusert på meg bare jeg bruker godteristemmen. Da pleier jeg enten legge godbiten på bakken, eller holde den så lavt at de må senke hodet for å spise, for det hjelper enda mer på at de skal roe seg.

It was light, and I had time, so I took both horses for a little walk after their playdate and before turning them in for the evening. Biloxi went first, and I'm very glad he behaves even when he is fresh and in a bit of a mood for spooking. Santee is a bit worried when out alone, but trusts me. And having spoiled them with treats does have its upsides; even me asking if they want treats can be enough to distract them from what they're looking at and have them focus on me. To make them calm down even more I will normally put the treat on the ground, or hold it very low, in order for them to stretch their heads down.