Vi satt opp et lite hinder, og Biloxi var med på notene med det samme, mens Santee var noen hakk mer klar for ros og kos uten å gjøre noe for det. Han ser liksom ikke helt poenget i å hoppe over hinderet når man like godt kan gå rundt. Eller bare bort til fotografen for å få oppmerksomhet. Og kanskje også en godbit.
We put up a small fence, and Biloxi was into it from the get go. Santee, on the other hand, doesn't seem to get the point. Why jump over when you can just go past? Or straight to the photographer for cuddles and, hopefully, a treat?
No comments:
Post a Comment