En bråkete lillebror og en snill storebror. Lenge siden sist bilen fikk trimmet seg, så i dag hentet jeg den fram og lastet først inn Santee, og deretter Biloxi. Santee lastet pent, sto litt urolig men var ellers gre. Helt til jeg hentet Biloxi. Herremin for et spetakkel fra "verdens tøffeste hingstelillebror"! At Biloxi bare sukket oppgitt og så tuslet ombord som jeg ba ham om er faktisk imponerende. Santee skrek og slo med både fram og bakben så det hørtes ut som om han hadde fått et trommesett i presang. Men med begge vel ombord, og Biloxi som konsekvent ignorerte ham, roet det seg og de fokuserte på høynettene og oppførte seg som hester det faktisk går an å reise med.
It's been a while since we used the lorry last so that's what we did today. I loaded Santee first, and then Biloxi. Santee loaded without a hitch, and though a little worried about being in there alone, he behaved fine. Until Biloxi arrived. Oh my, what noise the little colt made. I'm impressed Biloxi just sighed and loaded when I urged him, because Santee was squealing at the top of his lungs, and kicking so the lorry rocked and it sounded as if he had a set of drums in there. But once both were on board, and Biloxi completely ignored Santee in order to focus on the haynet, things calmed down and they both behaved like horses that could actually travel somewhere.
No comments:
Post a Comment