Flyttelass med Nittedølahester ombord

Santee har overhodet ingen hingstefakter igjen, foruten når han forholder seg til storebror. Det er nesten flaut hvordan han skriker og bærer seg når Biloxi skal inn på hestebilen. Heldigvis stoler Biloxi på at Santee er bundet fast og ikke når bort for å bite på ham, så han tusler pent ombord og oppfører seg som den voksne, fornuftige og pålitelige hesten vi innimellom ser glimt av.
Hestebilen var stappet full med hester, utstyr, og høynettene med ensilage, og snille Ingrid var med som reisefølge, så da var det bare å vende neser og muler mot Stall Gaustad. Og, i Santees forsvar, så snart vi kjørte roet han seg helt fint og begge sto pent og rolig hele veien fra Sollihøgda og hjem til Nittedal.

Santee displays no stupid coltish behaviour, except towards his big brother. It's almost embarrassing how behaves like a toddler with a tantrum when I load Biloxi. Luckily Biloxi trusts me and knows Santee won't reach him, so he loads calmly, behaving like the adult, sensible and trustworthy horse I keep seeing flashes of.
The lorry was fully loaded up with horses, equipment and haynets full of silage, and Ingrid was there to keep us company, so off we went. And, in Santee's defence, he calmed down completely once we started moving, and they both travelled perfectly all the way from Sollihøgda and home to Nittedal.