
Sioux og jeg fikk besøk av Eliza, og hennes søte datter Emma. Ikke bare fordi de ville hilse på Frøken Flekk, men fordi jeg har lyst til å lære mer om klikkertrening, og dette er noe Eliza har skikkelig peiling på. Og siden de holder til i nabolaget var hun snill nok til å tilby hjelp.
Sånn generelt er konseptet bak klikkertreningen - positiv forsterkning - helt i tråd med hvordan jeg trener hest til vanlig. Men her forsterkes og konkretiseres det hele mye mer ved hjelp av belønningssignal. Dvs når hesten gjør det den skal så får den et signal - oftest et ord eller en lyd - som bekrefter at det var akkurat *det* man mente. I starten bruker man godbiter som forsterkning, hver gang, i tillegg til signalet. Problemet for mange er dermed at om timingen ikke er helt som den skal, så kan man risikere å ende opp med mye frustrasjon og en hest som tigger og maser.
Klikkertrening er enkle saker i teorien, men noen ganger er det ikke så lett å gjøre det enkelt. Derfor har jeg ikke ønsket å sette igang på egenhånd, og etter å ha sett Eliza i arbeide er jeg veldig glad for at jeg ventet til jeg kunne få litt veiledning. Det var ingen store aha-opplevelser, men flere små, helt konkrete om timingen og tankegangen bak som garantert kommer til å være utslagsgivende med tanke på om jeg får dreisen på dette eller ikke. For jeg har ikke tenkt til å bruke klikkertrening for å lære Sioux - og etterhvert også Sutah - gøyale partytriks. Jeg har tenkt til å bruke det for å bevisstgjøre min kommunikasjon med hestene i enda større grad, og gjøre treningen enklere og morsommere for dem.
I try my hardest to make sure that the way I train MLP is based on positive reinforcement. And thus I have been very curious about clicker-training. I get the theory behind it, and it seems pretty simple. But I've not felt like trying it on my own as I'm a little weary of the consequences of hand-feeding any horse, even as well mannered as Sioux, treats "all the time".
Luckily it turns out that one of my horsey acquaintances from the internet lives nearby, and she's a wiz at this. On hearing that I'd like to learn about clicker-training Eliza kindly offered to come by and get us started. And boy am I glad I didn't just get stuck in on my own. This stuff is deceptively simple. Ie if your timing is excellent from the get-go you can get lucky, but a few false moves would create a lot of frustration and a horse that pretty much mugs you for treats.
Basically, Eliza helped me see the small nuances, making it easier to get the timing and intention right. And it was great fun and inspiring to see her working with the very basics with Sioux. By reinforcing wanted behaviour with a verbal signal, supported by a treat, you're able to let the horse know exactly when it is doing what you want. You're able to give praise at exactly the right time, thus making communication much smoother. And yes, that is my aim, I don't intend to use clicker-training for teaching Sioux - and Sutah - party tricks like rearing or kneeling. I just want to improve what we already have.
No comments:
Post a Comment