*klikk klikk klikk*

Eliza gjør det stort sett veldig lett for Sioux å få ros og godbit. Men hun flytter på seg og kjeglen, slik at Sioux etterhvert får en større forståelse for at det er kjeglen som er det essensielle. Altså, å lære en hest å ta på en kjegle er neppe nyttig, men det er et utmerket og veldig konkret utgangspunkt for både Sioux og meg. Foreløpig skjønner hun ikke akkurat hva det er med den som gjør at Eliza "plutselig" blir glad og gir godbit. I mitt hode er kjeglen blitt en slags "værsåsnill"...

Eliza makes it simple for MLP to get her praise and treat. But she keeps moving herself and the cone, to make it easier for Sioux to understand that the cone is essential. Making a horse touch a cone is probably never going to be useful, but it's an excellent and very concrete starting point. For me as well as Sioux to get our heads round. And so far Sioux is trying to figure out what it is about the cone that sometimes makes Eliza very happy and generous with the treats. In my head the cone is a bit like "please"...