Det har vært veldig stor fokus på lydighetstrening generelt og klikkertrening spesielt i det siste. Dessuten har jeg tatt hensyn til strekken Sioux har fått i ryggen/bakparten, og det at hun er skoløs. Men idag skinte solen og både pånnis og jeg var sugne på å utforske litt mer i nærområdet. Hvordan jeg vet at Sioux har lyst til det? Fordi hun, når jeg har tatt henne inn, gjerne har prøvd å tusle oppover bakken istedenfor ned mot stallen. Utforskerpånnis!
Anyways. Hentet henne inn sammen med resten av flokken (alle går sammen igjen) og pusset raskt over. Så fikk hun spise ca 1/3 av middagsmaten sin i fred og ro før jeg la på et dekken og vi tuslet ut.
Sioux virket knallfornøyd med å få rusle forbi inngangen til paddocken og videre opp bakken. Så ble det litt prusting og stirring på en haug tømmerstokker. Nesten så jeg tror hun har delvis sett disse og at det er grunnen til at hun så gjerne ville opp og inspisere nærmere... Hun snuste seg ferdig, og vi tuslet videre på hyggelige stier. Først langs golfbanen med spillere ute - gammelt nytt for en Bærumspånnis - og deretter en liten sløyfe gjennom skogen og tilbake. Når vi var ganske "midt i" hørte vi andre hester i litt tempo, uten at vi så noe. Så et stykke hadde Sioux hastverk og høy haleføring før hun roet seg igjen. Det er slitsomt og litt irriterende når hun blir sånn, men heldigvis ikke skummelt eller utrygt. Og med noen godbiter i lomma ble det litt lydighetstrening allikevel, og pånnis fikk fokus tilbake og tuslet pent ned bakken og inn på stallområdet med rolig pust, halen i normalposisjon og leietauet slakt.
After focussing on the clickertraining recently I decided we both needed a break. What with the sun shining and quite a lot of unexplored ground, I considered Sioux in good enough health to come with me for a little walk. And she was more than eager to comply, walking surefootedly despite her lack of shoes.
While in the woods we heard some horses trotting or cantering nearby, without seeing hide or hair of them, and MLP got a little stressed out. However, though she gets a little strong she's fine to handle and calmed down completely within a few minutes.
2 comments:
Jeg tror Trico godt kunne tenkt seg å være med på en av deres turer. Hans oppførsel på pånniser i fart, om man ser de eller ikke, er ganske så anderledes enn Sioux sin. Han kan like gjerne gå med hodet i bakken, eller pruste meg i nakken hvis så skjer. Det er vel en av fordelene av å ha travparken som nærmeste nabo... Eller kanskje bare det at Trico er som han er.
Det jeg i siste ende vil frem til er at bloggen din er en nydelig frisk pust i hverdagen. Og med madamm flekk i midtpunkt må det jo bare bli bra..
Din trofaste leser.
Trico får bare komme! Tror han hadde storkost seg på Meridian - ihvertfall om du flyttet med ;)
Sioux er ikke noe "hodet i bakken" hest men akkuat dette var litt skummelt. Helt ukjent skog, og det hørtes ut som om de kom til å løpe rett på oss helt til lyden plutselig ble svakere...
Sioux ragerte klart mer enn hva hun pleier, og brukte lenger tid enn vanlig på å roe seg, men det hadde faktisk vært guffent om jeg hadde vært på tur uten hest også.
Post a Comment