Gress? Vil inn!

Sioux er såvidt utpå det grønne iløpet av formiddagen. Og fra lunsjtider står hun stort sett og henger ved porten håper å bli reddet inn. Om noen nærmer seg blir hun helt fra seg av glede, så skuffelsen var desto større når jeg kom og skulle vaske og fylle vannbaljen, møkke paddockene og generelt sulle litt. Ute har hun gress, vann, skygge og naboer; nesten alt hva et lite pånnishjerte kan begjære. Så jeg tror det har noe med Sutah å gjøre...

MLP spends a little time on grass, but around lunchtime she moves to the gate, patrolling it in the vain hope that someone will come rescue her. When someone approaches she's besides herself with joy, so the disappointment was all the bigger when I arrived only to wash and refill her waterbucket, muck the paddocks and generally hang out. She's got free access to grass, water, shade and has neighbours on three sides; pretty much everything her pinto heart desires. So I think perhaps this is Sutahs doing...