Ny dag, mer gress!

Idag var Sioux litt mer komfortabel med å være i gresspaddocken alene, men jeg var innom etpar ganger for å "hente" henne tilbake fra sandpaddocken hvor hun sto ved porten og speidet. Uansett ble det noen timer med fri tilgang til gress, og i og med at magemålet begrenser hvor mye hun spiser, så tror jeg at de glatt kan la porten mellom sand og gress stå oppe hele dagen ganske snart.

Legg forresten merke til at musklene i bakparten har begynt å bli myke, det synes godt på akkurat dette bildet, og er virkelig merkbart når jeg klapper, klør og masserer.

MLP was more comfortable with grazing alone today, but I had to stop by and fetch her back to the grass from the sand a few times. She'd be standing by the gate, waiting for me, and then happily walk back to the grass with me by her side.

Either way, there were a few hours of free access to grass, and considering her rather full tummy, there's a limit as to how much she'll actually eat in a day, so it won't be long untill they can leave the gate between the sand and the grass open the whole day.