Støttekontaktabeth

Sioux står ikke i gresspaddock til vanlig simpelten fordi hun stresser seg opp når hun blir satt ut. Det eneste "akseptable" stedet er en liten sandpaddock rett utenfor stalldøren. Der girer hun seg ikke opp, selvom hun er kjempeglad når hun blir tatt inn. Men, om jeg tar henne med meg ut i gresspaddock og holder henne med selskap så går det helt fint i en time eller så. Så da er det løsningen for at hun skal få i seg mest mulig gress, at vi går i paddock sammen Sioux og jeg.

Her har hun gresset rolig og fornøyd så lenge at jeg lurer litt på om jeg kan tusle en tur opp i stallen. Men nei, da kommer hun rett til porten og roper meg tilbake. Og om jeg ikke kommer blir det stress og mas. Det er mest frustrerende, men litt smigrende, for nei, det hjelper ikke med andre hester.

MLP spends her day in a small sand paddock. By choice! When she's let out into the grass paddocks, or has the gate open between her sand paddock and the grass, all she does is stress. She hangs - or even runs - by the gate the entire day. In the small paddock right by the stable door she's calm enough for her to be safe, but still thrilled beyond belief when she gets "rescued" and can come in. However, if I take her back out, onto a grass paddock, and keep her company she'll happily graze for at least an hour. So the solution seems to be that we share a paddock, Sioux and I.

In the photos she's grazing calmly as I try to sneak away for a short while, but no, she comes over to the gate to call me. And if I don't return she gets stressed. Though mostly frustrated, I'm also quite flattered, because other horses don't do the trick!