Sioux i fokus

Jeg steller og stuller masse med Sioux, men det blir liksom mest bilder av Biloxi for tiden. Pussig det... *fnis* Hestene ble tatt inn ifm veterinærundersøkelsen, og ikke satt ut igjen fordi det begynte å øs pøse. Så da var det deilig med en tur inn i hallen (vi tåler regn, men foretrekker å være tørre) for å strekke litt på bena. Bittelitt leietrening med flinke Biloxi først, så fikk begge gå løse mens jeg hentet fram noen bommer og trente litt på "ombord" med flinkepånnis. Med godbiter som motivasjon er Sioux fin og fokusert, bortsett fra om Biloxi vil die. Han kan løpe rundt og fjase alt han vil uten at hun leer på et øyelokk eller mister fokus på meg, men om han går mot bakparten så stopper hun momentant og står tålmodig og venter. Jeg ber henne naturligvis ikke om noe når hun er opptatt slik, men går innimellom bort og bare klør og koser litt på henne. Da koser hun enten tilbake på meg, eller på Biloxi og det er sååå trivelig.

Anyways, jeg hentet en kjegle og vi jobbet med et nytt "triks" nemmelig å finne godis under kjeglen. Og da kan jeg love at ett stykk liten brun skjønte tegningen leeenge før sin kjære mor. Han spiser ikke godbitene enda, men lukter dem jo, og har skjønt at kjegler er til for å flyttes på. Sioux er, mildt sagt, svært fornøyd med samarbeidsprosjektet!

Even though there's an abundance of Biloxi-photos, I still fuss over Sioux almost as much as I normally would. After a long session of grooming and scratching inside we went into the indoor arena. They'd come in early due to the vets visit, and weren't put back out because it was pi**ing down. I did the tinyest bit of work with Biloxi when leading them in, and then let both horses loose. Fetched some poles and worked on the "onboard"-cue with MLP for a little while. She finds the treats highly motivating, and isn't distracted by Biloxi unless he wants to eat. He can be jumping around her while she hardly bats an eyelid, but the second he moves towards her hindquarters for food she stops and stands patiently. I leave them alone, or walk over and scratch and cuddle her a little. In that case she'll cuddle me, or Biloxi, back and we have a lovely little moment, just the three of us. Anyway, I got a cone and worked on hiding some treats underneath it. MLP kinda got the point, but Biloxi picked up on it straight away. He doesn't eat the treats, but seems to love finding them for Sioux. Who is very pleased with the teamwork!