Jeg blir varm om hjertet av den lille tassen. Når Biloxi ser meg vrinsker han høyt og lenge! Han er bare så utrolig sosial og herlig. Idag var han litt "tedd i desa" synes jeg. Liker ikke at pusten høres noe mer anstrengt ut når han spiser. Han virket også litt småslapp, men hadde null feber og kviknet veldig til når vi kom inn, så det var nok varmen. Heldigvis er det ingen hosting, og når jeg lytter til lungene hører jeg heller ikke noe surkling slik som før.What a welcome! When Biloxi sees me he neighs, loudly and for a long time. He's such a sociable and lovely colt. On the downside, I thought he sounded a little bit stuffy, mostly when he was eating. He also seemed a bit lethargic, but didn't have a fever and perked up almost instantly when we went inside so it may very well have been the heat. Luckily there's no coughing, and when I listen to his lungs I don't hear any of the crackeling sounds I did before the medication.
2 comments:
åååå se han, da! Ønsker velkommen til mennesket sitt. Det positive i alt det fæle er at dere får et sterkt bånd. Som dere får glede av resten av livet :) Mvh. Siri78
Han er nok predisponert til å være sosial og blid, men det er klart at en positiv bivirkning av livet som pasient er at han assosierer meg med noe hyggelig. Heldigvis! :)
Post a Comment