Ut på tur

Etter å ha vært ute med Sioux i et drøyt kvarter - hun er veldig opptatt av å passe på Shaisa og er mest fornøyd når hun står *rett ved siden av* henne ute eller med mulen mellom sprinklene i boksen (de står ved siden av hverandre) tok jeg med meg en ung herre som gjerne vil utforske verden litt. Han begynner å bli kjempeflink til å tilpasse tempoet sitt til mitt, og overganger mellom skritt, jogging eller holdt går virkelig bra. Å stå stille lenge er naturligvis fortsatt en utfordring, men så lenge han ikke drar i tauet kan han feks tusle rundt meg når jeg stopper for å prate med folk vi møter. Og idag holdt han seg i skinnet i over 10 min når vi møtte kjentfolk. Flinkepånnis! Og det stopper ikke der, for turen idag gikk motsatt vei av hvor vi pleier gå; opp til golfen og så innover i skogen. Ikke bare har Biloxi aldri gått der før, det hadde ikke jeg heller. Men han tuslet pent og rolig ved min side eller bak meg alt ettersom hvor jeg plasserte ham. Vi møtte ikke så mange, men når vi gikk langs veien kom en bil med bråkete tilhenger (tittet på) og en hest med rytter (stoppet og tittet på) samt at vi gikk forbi en hel masse ting og tang han ikke har sett før. Bortsett fra å se nærmere på endel ting oppførte han seg helt eksemplarisk, og vi var ute i nesten 45 min tilsammen (inklusive pratepausen). Jeg var så stolt at jeg nesten var svimmel!

Biloxi and I went for a much longer walk than we usually do, and in totally new surroundings. He stopped to take a closer look at things now and again, but mostly he just walked calmly by my side, enjoying being out and about. I'd go so far as to say his behaviour the entire 45 minutes we were out were pretty close to exemplary, and I was so proud of him!