Lydigloxi i farta

Det er så GØY å være ute med Biloxi. Naturligvis kan han være litt kålorm og distrahert innimellom, men for det meste følger han meg overalt med toppede ører. Og i det tempoet jeg ber om. Han jogger når jeg jogger (og har enda til gode å prøve å løpe fra meg!) og stopper når jeg stopper. Vi tuslet opp til samme traktorsnuplass som jeg gjorde med Sioux, og der var det tydelig at han kunne lukte at mamsen hadde vært her nylig for han snuste og snuste i hennes fotspor, men ignorerte andre hestespor og hestemøkk. På vei hjemover tok vi en avstikker gjennom skogen sånn at vi var ute i nesten 45 minutter. Vi møtte ikkenoe spesielt skummelt, men bråkete hunder og biler er ihvertfall ikkenoe å bry seg om. Når to joggere kom løpende bakfra lurte Biloxi litt på om vi skulle slå følge, men det ble med litt hoderisting, krummet nakke og tripping før han roet seg helt. Flinkasen!

Going for "walkies" with Biloxi is so much FUN. He can, of course, be a little restless and distracted, but for the most time he follows me wherever I go with ears pricked, and in whatever tempo I ask. When I jog, he jogs beside me, and when I slow down to a walk or stop completely, so does he. We went for a lovely 45 minute walk, and the only new and exciting thing was some joggers that came up from behind. Biloxi wondered whether we were meant to tag along, but did nothing but shake his head, arch his neck and do a little dance before calming down completely. Such a good little pony!