Offroad igjen?

Idag var Biloxi merkbart "slækk" da jeg tok ham inn til middag. Litt var nok ren døsighet etter en dag ute i deilig solskinn, men det skyldes nok mest vekst og siste innspurt i røytingen. Etter å ha stelt både ham og Sioux tok jeg ham allikevel med ut på en liten tur. Og han lurte nok på om han måtte tråkke hele skogen gjennom idag også når jeg ba ham gå over samme våte grøft og opp samme bratte bakke som igår. Men vi tuslet bare opp bakken, så tok vi en annen vei enn igår og fulgte gruslagt og asfaltert vei - med innlagte gressepauser - en liten runde på et drøyt kvarter. Gressepauser er stas, men han kviknet *virkelig* til når vi hørte hovslag og så møtte What og Fighter ute på tur. Tok følge et lite stykke, og når de skulle en annen vei enn oss måtte jeg bruke krefter for å holde Biloxi. Men han roet seg nesten umiddelbart, vrinsket bare etpar ganger før han spaserte pent videre ved min side.

Biloxi was noticably slack when I took him in for his dinner. Parts were probably pure "having spent all day in the sun"-calm, the rest probably due to a growthspurt and shedding. After giving Sioux and him a good groom, I took him for a little walk. I think he was a bit aprehensive when I asked him to cross the same waterfilled ditch and climb the same steep incline as we started out with yesterday, but instead of heading into the forest we followed nice gravel and paved roads for a just over 15 minute walk. We stopped so he could graze a little here and there, and after a little while we heard hoofbeats and met with What and Fighter. We walked with them for a little while, and when we parted ways I had to use strength to hold onto Biloxi. However, he calmed down almost instantly, only neighing a few times, before walking nicely by my side again.