Pinto til tørk

Det striregnet så godt som hele dagen, og utover kvelden var det - temperaturen til tross - riktig surt. Hestene sto med rumpa mot vinden og frøs. Cam ble med meg og vi ordnet litt til i karantenestallen, og Sioux virket riktig fornøyd med å få komme inn. Grublet veldig på om hun skulle spise eller rulle seg i den tørre flisen først. Men så ropte Duffy og de andre på henne og hun fikk akutt anfall av "en flokkleder forlater ikke en druknende flokk"-angst. Riktignok grabbet hun til seg noen munnfuller mat mellom vrinskene, og tørkefrakken var helt OK å få på, men inne ville hun ikke være. Siden det endelig klarnet opp, og hun ikke lenger var stiv og kort i ryggen, fikk hun komme ut til de andre igjen. Når vi nærmet oss porten hadde hun det brått ikke så travelt... (Biloxi har mye mer ly der han står, og gutta var i fin form. Hoppene med føll sto inne i ridehallen natten over)

The rain poured down pretty much all day, and as night fell it was - despite OK temperatures - really nasty. The horses stood backsides to the wind and shivered. Camilla came with me and we organised our stuff in the quarantene stables, and Sioux seemed very happy to get in. Her main concern was whether to eat or roll in the dry shavings first. But then Duffy and the rest of the gang started calling for her, and she remembered that a herd leader doesn't desert her (drowning) herd. Though she did grab some mouthfuls between her whinnies, and was happy to have the Thermatex rug on, she wanted out again. As the weather was clearing and she was no longer stiff and shivering I let her back out. Strangely she wasn't remotely as enthusiastic when we neared the gate... (Biloxi has a lot more shelter where he is, and he and the guys were in much better shape than the others. The mares and foals were in the indoor school overnight)