Frisk og fin

Det ble kanskje ikke så sent, men jammen var det mørkt, innen vi kom oss ut på tur Sioux og jeg. Hun virket ikke bare "ikke syk", men var veldig sprek og glad. Kjempeivrig etter å komme ut, og var så fremme det går an å bli uten å virke travel eller stresset. Vi gikk Sembrunden på vrangen. Det har vi faktisk ikke gjort før, men Sioux er så stødig og trygg at nesten-ukjent-farvann går helt greit, selv i mørket. Faktisk går det så greit at vi travet ganske mye og hadde etpar galopper også...

It wasn't all that late, but by the time we got going it was dark. She wasn't just "not ill", but very perky and happy. She was eager to get going, and so forward it was only just the right side of hurried and stressed. We took a round we've ridden severalt times, but the "wrong" way 'round, which we've not done before. But Sioux is safe and confident, even in almost unknown waters, in the dark. So safe in fact that we trotted a lot and even cantered a bit.