110% minst!

Biloxi kjeder seg litt inne, så han blir tidvis ganske intens når jeg er på besøk. Helst skal jeg kose, klø og leke samtidig, hele tiden. Og om jeg i tillegg har med etpar ekstra bøtter mat, ja da blir han nok fornøyd. Etter gårsdagens lille eksplosjon var jeg forberedt på at det kunne bli ganske "interessant" idag, ihvertfall siden vi møtte på syklister, bil og løshund, og hadde to nysgjerrige pusekatter med på slep (Gustav tar med lillesøster også nå). Men neida, det "verste" han gjorde var å riste litt sånn glad på hodet når vi gikk ut, og så stirre med tinntallerkenøyne, trompetnese og stram overlinje, når bilen kjørte forbi og laget rare skygger. Hadde lommen full av godbiter, og stoppet stadig opp og "trente" på å stå stille og pent og han var så flinksåflinksåflink. Noen "gresse"-pauser ble det også, og Veslebrunen koste seg minst like mye som meg. Pusekattene var ganske modige på slutten, så da fikk han såvidt snust litt på dem også. Han er, i sin iver, langtifra like forsiktig som Sioux så vi tar det piano.

Biloxi is a bit bored, and can gett pretty intense when I visit. He'd prefer it if I could play, cuddle and groom him all at the same time, whilst serving up a few extra buckets of feed. And after yesterdays explosion I was prepared fore som action today. Especially since we met cyclists, a car and a dog, and had two curious cats following us (Gustavs little sister is tagging along too now). But no, the worst I got was a little bit of headshaking as we left the yard, and some trumpet-nose and very tight topline when he saw the shadows the passing car made in the darkness. I had a pocket full of treats, and we worked on stopping and standing, plus he got to "graze" here and there, so he was relaxed and happy. The cats were pretty brave by the end, so he even got to sniff them a little. He's super eager, and not as gentle as Sioux, so we take it easy.