Liten Brun og Liten Flekk

Biloxi er kålorm-masekopp (hvaerdethvordansmakerdetklømegderhvaskalvinå?) inne, men oppfører seg heldigvis finfint ute. Vi hadde tuslet i snaue 10 minutter før han bråstoppet, peilet inn parabolene og prustet inn i mørket. Jeg hørte også noe, og synes jeg så en skygge bevege seg. Etter en liten stund var jeg sikker på at jeg så noe - mindre enn en hest, større enn en hund - bevege seg mot oss. Men det var ikke før jeg Matildes blide stemme jeg skjønte hva det var. Hun var ute og tømmekjørte Fighter på tur. Biloxi var strålende fornøyd med å få selskap, og var så ivrig etter å hilse på at han nesten skviste Fighter ut av veie. Men det gikk så greit så, og det var både hyggelig og fin miljøtrening med selskap resten av turen vår.

Biloxi is a bit of a nuisance in the box (whatsthatwhatdoesittastelikecanyouscratchmyback etc) but behaves well when we're out and about. We'd been walking for close to 10 minutes when he stopped and focussed all his attention into the dark. I heard something, and thought I saw a shadow move. After a while I was certain that there was something there - smaller than a horse, bigger than a dog - moving towards us. But it wasn't till I heard Matildes voice that I realised it was her and Fighter out for a walk too. Biloxi was thrilled to have company, and almost pushed Fighter out of the road in his enthusiastic attempt at saying hello. But it worked out fine, and we enjoyed both the company and the "training" they provided.