Ein viertel Pferdpedikur

Våre tyske hovslagervenner var tilbake i Norge, og selvom Sioux ikke trenger pedikyr hver gang de er innom titter de alltid på Biloxi. Særlig nå som underlaget er slik at han ikke sliter noe særlig selv. Vi tuslet fram og tilbake inne i stallgangen mens de tittet og mumlet "på utenlandsk", så raspet de litt på høyre fram før Biloxi fikk ros og klapp. Han fjaset såvidt i starten, men roet seg raskt og sto pent mens Carsten jobbet. Lot ham stå en liten stund ekstra, sånn bare for miljøtreningens skyld, og han oppførte seg slettes ikke ille til kålorm å være.

Our German farrier-friends are back in Norway, and even though they only do Sioux every other visit, they always have a look at Biloxi. What with all the snow, it's not as if there's much natural wear, so it's good to check. I walked him up and down inside the stable so they could get a proper look, and then they rasped a little off his right fore. He wasn't too coperative to start with, but calmed down quickly and stood well while Carsten worked. I left him there for a while, just for the training, and he behaved pretty well all things considered (ie him being restless and sociable).