Sioux tok meg med på en liten gressetur, og jeg må innrømme at jeg småhutret de gangene solen gjemte seg bak skyer (eller Islandsk aske på tur?). Selv om hun skvatt av lyder og ting i vinden et par ganger er hun trygg nok til at jeg klarte meg fint uten annet utstyr enn grimen og tau, men den godeste Biloxi var en annen historie. Han ble heliumshest av den skvetne og årvåkne slaget, så kameraet fikk henge trygt rundt halsen mens jeg fokuserte på jobben som "ankerkvinne".Sioux took me on a little hunt for grass, and I'll admit to shivering from cold when the sun disappeared behind clouds (or Islandic ash?). Even though she'll start from sounds and things in the wind, she's safe to ride in the halter and rope. Biloxi, on the other hand, was very spooked by the noise and movement and demanded all my attention, so no photos of him out and about this afternoon.
2 comments:
Nntååh!! Ho er så skjønn!! Herlige ørene!
Gi de begge en stor kos fra meg da! =o)
Mvh Silje, Mason & Blesen
Store ører ja, kaller henne ikke parabolpånnis for ingenting. ;)
Og både hun og Biloxi tar gladelig imot store koser. Men bare om du lover å gi dine to en stooor kos tlbake fra meg!
Post a Comment