Det er deilig å se hvor mye bedre han beveger seg ettersom betennelsen - og ubehaget - forsvinner. Ikke lenge siden han gikk supersakte i forhold til Sioux, og ømmet for den minste ujevnhet i bakken. Nå jogger han gjerne, men er heldigvis lydig nok til å vente pent på oss "gamle damer" på toppen av bakken.
It's such a relief to see how much better Biloxi is feeling. It's not that long ago he was so sore-footed and would walk much slower than Sioux. Now he's happy to jog ahead, and well behaved enough to wait for the "old ladies" on the top of the hill.
No comments:
Post a Comment