En milepæl!

Da jeg fikk Sioux var hun "vanskelig" å sko. Kunne ikke bindes opp og likte ikke at man holdt fast i bena hennes. Etter bare noen måneder med dyktig hovslager (flinke Petter Spilling) og mye tålmodighet var hun ikke bare grei, men veldig ukomplisert å sko og stelle høver på. I forbindelse med ferier etc skodde andre dyktige hovslagere henne uten problemer, og bekjente med mer peiling på høver og hovstell enn meg kunne hjelpe til med å holde bare ferieføtter pene uten dikkedarer. Så byttet vi stall ifm drektigheten med Biloxi og hun skulle skos om av en - for anledningen anonym - hovslager. Det gikk IKKE bra. Skoene kom av, men ikke på igjen. Og det tok måneder før jeg engang kunne ta ut av høvene uten dill og fjas. Jeg brukte en solid dose kroner på å sjekke at det ikke var noe galt med henne rent fysisk siden det nesten kunne virke som om hun ikke greide å holde bakbena oppe i mer enn noen korte stunder. Om man dopet henne sto hun fint, og hadde ingen men eller ubehag etterpå. Så da gjorde vi det. Våre superflinke tyske venner jobbet fint og rolig med henne, hun sluttet å stresse seg opp, og dosen med dop ble mindre og mindre. Nå, nesten 2,5 år etter at alt skar seg ble Sioux for første gang skodd hele veien rundt uten verken stress eller dop. Herlig!

When I got Sioux she was difficult to shoe. Couldn't be tied up and didn't like it if you held on to her legs. After a few months with a patient and skilled farrier she wasn't just OK, but extremely uncomplicated to shoe. And not just for him, other farriers that have worked on her (during holidays etc) and friends who have more knowledge than me and have helped trim a little when she's been shoeless in summer have had no problems whatsoever. Then we moved yard when she was pregnant with Sioux, and a new farrier did something or other to screw it all up. It took months before I could even pick up and out of her feet without trouble. I spent lots of time and money to check her in case there was something physically wrong without finding anything. And if we doped her to shoe her she would be fine to work with, and fine after. So we used drugs. Our fantastic German farriers did an excellent job with her, and she stopped getting all worked up, needing very small doses. Today, almost 2,5 years since it all went wrong Sioux was shod on all four feet without getting stressed or needing any calming drugs whatsoever. Fantastic!