Biloxi så mange spøkelser på tømmekjøringsrunden vår i dag. Alt gikk bra, men noe tok litt mer tiiid enn forventet. For det meste stopper han bare og stirrer, og om jeg går fram til skulderen hans, eller foran tusler han pent etter. Men han hadde noen små raptuser også gitt, og da er det jo litt gøy at vi greier å løse det hele selv. Kanskje det mest komiske var når vi "møtte" rundballeplast som hadde falt av et lasteplan. Hva gjør Biloxi da? Blir redd? Neida, han plukker det opp og tar det med seg videre!
Biloxi saw a lot of ghosts on our little long-reining round today. Everything worked out fine, but some things took more time than expected. Mostly he just stops and stares, and if I walk up to his shoulder, or ahead of him, he'll follow me. But he had a few more creative moments, so it's fun we're able to sort them out ourselves. Perhaps the most interesting was when we came upon some roundbale plastic. What does Biloxi do? Panic? Nope, he picks it up and carries it with him!
No comments:
Post a Comment