



Biloxi og jeg var ute en tur hvor jeg valgte å gå forbi så mange distraksjoner som mulig, og det holdt å riste i tauet kanskje to-tre ganger, ellers gikk fulgte han meg - fornøyd - akkurat slik han skulle. Sto pent når jeg ba om det gjorde han og! Etter turen trente vi litt på banen, og han gikk fra å være litt "opptatt med sitt" til svært lydhør etter at jeg snakket med STORE bokstaver én gang. En liten stund etter at hestene var tatt inn for formidagsmat og stell dukket Katrin og Stine opp. Så da testet vi om 'Loxen kunne oppføre seg med noen andre i enden av tauet; og ja, det kan han. Ikke 100% perfekt, men merkbart mer oppmerksom og lydhør ja. Deilig at oppdragelsen faktisk sitter der, og kan hentes fram igjen.
Biloxi and I went for a walk where I chose to pass as many distractions as possible, and all that was needed to keep his focus was to shake the rope a few times. Mainly he just followed me around, happily. And he even stood still when I asked. After our walk we worked a bit in the outdoor school, and he went from being "preoccupied" to focused after I was VERY in his face once. A while after the horses were turned in for their feed and grooming Katrin and Stine showed up, so we tested if Biloxi could mind his manners with someone else at the other end of the lead rope. And he did. Not 100% perfect, but noticably more attentive and willing to please. Nice to see that his manners are all there, and don't need to be taught from scratch, again.
2 comments:
Helt grei bekreftelse på at tenåringer er tenåringer, samme om de har to eller fire bein kanskje? ;-)
Fineste Biloxien, kjekk er'n nemlig samme om han er veloppdragen eller ei :-)
Joda, litt er nok alderen og ingens skyld. Men han er dessverre et tydelig "produkt" av oppdragelsen (eller mangel på sådan) også :)
Post a Comment