Falsk alarm!

Jeg har vært bortreist ifm jobb, med retur lørdag formiddag. Fredag kveld - midt under en filmvisning - ringer telefonen. Det er Fru Mor. Tiden er inne. Nå er det i gang. Jochen er på vei, Fru Mor er på vei. Og jeg, jeg sitter 2 timers flytur unna og kan ikke gjøre en ting! Det kjennes, på samme tid, uendelig trist og uendelig spennende. Det viktigste er naturligvis at det går bra med Sioux og føllet. Men jeg vil jo så gjerne være til stede selv... Tiden tikker og går. Hestefødsler går jo som kjent ganske raskt dersom det ikke er komplikasjoner. Så jeg blir mer og mer nervøs. Ikke så bra på et arrangement med fri tequilabar. Blir det feiring? Eller må jeg drukne sorgen? Viser seg at det ikke blir noen av delene. Det var falsk alarm, og Sioux "kniper igjen" til jeg kommer hjem!

I've been travelling with work, returning Saturday morning. But the phone rings - during a film screening - on Friday night, with the news that it's time! Things are on the way, as is the vet and mum. And me, I'm stuck a two hour flight away, and cannot do a thing about it! It is, extremely sad and exciting at the same time. The most important thing is that Sioux and the foal are both OK. But I would so love to be there myself... Time passes. The birth of a foal normally doesnt' take much more than 20 mins from the water breaks, unless there are complications. So I get more and more nervous. Not so good at a venue with a free tequila bar. Will I celebrate, or drown my sorrows? As it turns out, neither. It was false alarm, and Sioux seems to be holding out for me to come home!