og hvorfor ikke alene? Sioux er så grei at det bare er å slippe henne i toppen av bakken ved paddocken, og så tusler hun pent ned til porten og venter på meg der. I dag fyller denne fantastiske flekkefruen 17 år. Og jeg er bunnløst takknemmelig over at jeg har fått ha henne i snart åtte begivenhetsrike år. Hun har fortsatt disse fæle riene om natten, og hun beveger seg veldig stutt bak, men bortsett fra det så er hun i fin form. Glad, sosial og sulten. Akkurat slik en dame i sin beste alder skal være.
I can let Sioux make her own way to the paddocks, she just walks down to the gates and waits for me there. Today is her 17th birthday. And I've been lucky enough to have her in my life for nearly eight adventurous years. She still has the awful contractions at night, and the movement in her hindquarters is very limited, but apart from that she's in great shape. Happy, social and hungry. Just like any lady in her prime should be.
No comments:
Post a Comment